Kampanje (fullversjon)

Kampanje (Og hva den skal inneholde).
I anledning at Fornøyelsesparken lanserer en ny berg og dalbane har de lyst til å skape blest om denne for å øke besøkstallet i sommer. De vil også prøve å opplyse folk om at de er på facebook, slik at de lettere kan få ut litt mer informasjon om seg selv, og hva de driver med. For å få til dette vil de lage en konkurranse på facebook for å skape blest om bedriften, facebooksiden, og den nye attraksjonen. Vinneren av konkurransen skal få ta med en venn og være den første som prøver ut den nye attraksjonen. Det deltakeren må gjøre for å delta er å fortelle om sin drømmedag på Fornøyelsesparken, samt svare på et spørsmål om hva den nye attraksjonen heter.

Det skal også opprettes en blogg, der 5 ansatte på Fornøyelsesparken får i oppgave om å skrive innlegg om attraksjoner, og hvordan det er å være på jobb.

Hva skal til for å lykkes?
-Det som skal til for å lykkes med kampanjen er at vi når ut til målgruppen som kampanjen sikter på.
-Skape blest om kampanjen
-Viktig at man gjør klart for de som deltar at man ikke vil videreformidle deres private informasjon, slik at de føler seg trygge på å bruke appen konkurransen skal være i
-Passe på at bloggen oppdateres jevnlig, og at kommentarer blir besvart

Nødvendig forarbeid
-Man bør passe på at kampanjen som kjøres er lovlig, og ikke bryter med lovverk eller etiske retningslinjer.
-Man bør passe på at man har kapasitet til evt stigende antall besøkende i fornøyelsesparken etter og under kampanjeperioden, og at det ikke legger en demper på opplevelsen med å dra dit.
-At man er sikret at man klarer å håndtere økende pågang i sosiale medier
-At man lager en rutine slik at trekningen av konkurransen foregår på en rettferdig måte.
-Skaffe til veie riktig kompetanse, som kan programmere appen på facebook
-Gi litt opplæring til de som har fått ansvaret om å blogge, slik at de er kjent med bruk av bloggverktøyet, og evt regler som gjelder

Gjennomføring
-For å skape blest om kampanjen skal det reklameres for konkurransen på hjemmesiden til bedriften og andre steder på internett. I annonsene skal det også være link til bloggen, så folk blir kjent med at den eksisterer. Det skal også reklameres i andre kanaler, og da er tv, radio, glassmonter på bussholdeplassen, og utvalgte magasiner aktuelle. Hvilke av disse som skal benyttes avhenger av hvor mye ressurser som blir tildelt, samt hvor det er mest sannsynelig at målgruppen vil legge merke til det.
-Trekningen av konkurransen må skje på en bestemt dato, og vinneren annonnseres på Fornøyelsesparken sin facebook-side og blogg. Vinneren skal også bli kontakten om at han har vunnet.

Etterarbeid
-Passe på å avslutte konkurransen når den skal avsluttes
-Passe på at vinneren blir kontaktet og får premien sin som lovet
-Sende ut en epost til alle om hvem vinneren var, takke for deltakelsen, og ønske de velkommen til Fornøyelsesparken
-Gratulere vinneren på bloggen
-Når fornøylesesparken stenger for året, må det gjøres klart at blogginnleggene ikke blir så hyppige som før, men at det vil komme spennende oppdateringer om hva de kan vente seg til neste år.

Nødvendige verktøy
-facebook-side
-internett og pc
-blogg

Ressurspersoner og ansvarsforhold
-Programmerer(ne) har ansvaret for at appen blir lagd slik at den beskytter informasjonen til brukeren, og at den er fri for bugs. Ansvaret for at alt det tekniske med appen fungerer fint når konkurransen skal starte.
-Kampanjeansvarlig. Ansvarlig for kampanjen, og at den er lovlig. Skal være «samlepunktet» for alle ressurspersonene. Har ansvaret for å dele ut ressursene som er gitt av økonomiavdelingen. Han skal også trekke ut vinneren, annonsere hvem det er, og avslutte kampanjen og konkurransen.
-Markedsføringsansvarlig. Ansvar for markedsføringen av kampanjen.
-Bloggere. Ansvarlig for å skrive blogginnlegg
-Daglig leder. Ansvaret for å se at alt går riktig for seg. Dialog med kampanjeansvarlig.

Etiske forbehold
-Konkurranser på facebook har ikke lov å bruke basisfunksjonene som er tilgjengelig der
-Personvern for deltakerne. De skal ikke tvinges på nyhetsbrev og informasjon, dette skal de heller bli nysgjerrige på selv. Konkurransen er bare «lokkemat» for å få de nysgjerrige, og å få et positivt inntrykk av oss.
-Bare bruk materiale vi har rettigheter til å bruke.
-Det skal gå klart frem at det er vår bedrift som står bak konkurransen og kampanjen
-Det skal komme klart frem på bloggen at det er ansatte i bedriften som skriver
-Det som skrives i bloggen skal være fra virkeligheten, og ikke fantasi-fortellinger

Kampanje

Her er en presentasjon til et eksempel på en kampanje. I neste blogginnlegg vil jeg poste litt mer om kampanjen i sin helhet for de som er interessert.

Astrotuff flogging

Astrotuff flogging, hva er så det?

I sosiale medier verden eksisterer det også etikk, og dermed kan det også oppstå brudd på etiske regler. Det finnes bedrifter som har brent seg på dette, og et eksempel på det er Sony. De leide et reklamebyrå for å lage en julekampanje for sin nye PSP. Kampanjen kombinerte amatørvideoer og en blogg som het “All I want for Christmas is a PSP”. Det som feilet med denne kampanjen var at det ikke kom fram at det var Sony som stod bak, og bloggen som ble skrevet var angiveligvis skrevet av en venn av en av karakterene i videoen som var publisert. Da det kom fram i dagslys at det var Sony som stod bak bloggen og videoene fikk de mye kritikk, og gamere tok avstand fra dem.

Kampanjen til Sony var en blanding av astrotuff og flogging, som begge er brudd på sosiale medier etikk. Astroturfing er kort sagt forsøk på falske forbrukeraksjoner, og det var det Sony gjorde med bloggen sin. De fortalte positive ting om sitt produkt, uten å si at det var Sony som stod bak. Det er verdt å merke seg at astroturfing er ulovlig i EU, og er noe man absolutt bør styre unna.

Flogging er en betegnelse på en falsk blogg som tar sikte på å lure leserne. Dette benyttes ofte sammens med astroturfing, og er også et brudd på etikk i forbindelse med sosiale medier.

Unngå å gjøre samme feil
For å unngå å gjøre samme feil er det viktig å tenke over at hvis noen som representerer bedriften, eller bedriften selv, uttaler seg i sosiale medier om sine egne produkter, så bør det komme fram at vedkommende som uttaler seg er knyttet til bedriften. Man bør ikke forfalske forbrukerreaksjoner, eller opprette falske blogger. Gjør man dette vil det mest sannsynelig bli oppdaget etterhvert, og reaksjonene kan bli svært negative for bedriften.

Måling

I dette blogginnlegget skal jeg redgjøre for hvorfor virksomheter bør bruke måleverktøy i forbindelse med sosiale medier, og hva som bør måles.

Hvorfor måle?
-Strategi. Som jeg har nevnt i tidligere innlegg så er det lurt å sette seg mål når man går inn i sosiale medier, slik at man ikke går inn uten mål og mening. På denne måten kan man lettere lage en strategi på hvordan man skal gå fram og hva man skal gjøre. Å måle resultatene av dette i ettertid er viktig, for kan da se om hvilke deler av strategien som fungerte, og hvilke deler av den som ikke fungerte. Dette kan man ta lærdom av, for så å justere strategien underveis slik at den blir optimal.
-Kampanjer. Hvis man for eksempel kjører en kampanje på facebook så kan man ved hjelp av måling se hvor mange som har vært innom facebook-siden vår og fått med seg kampanjen. Vi kan da sammenlikne med tidligere kampanjer, og se om vi fikk bedre utbytte av å annonsere dette på facebook.
-Finne ut hvilke sosiale-medier kanaler som passer best til ulike formål. Hvis vi for eksempel vil bruke en sosiale-medier kanal til å annonsere et innlegg på bloggen vår, så kan vi måle hvor mange som kom til det aktuelle blogginnlegget vi annonserte fra de ulike kanalene. På denne måten finner vi ut hvilken kanal det lønner seg å annonsere blogginnlegg i.
-Lære om målgruppen og trender. Ved måling kan vi få ut mer informasjon om hvem som besøker sidene våre. Vi kan for eksempel få ut informasjon om hvor i landet de kommer fra, om det er menn eller kvinner, og kanskje en indikasjon på interesser ved å finne ut hvilken side de kom fra før de kom inn på vår side. Kanskje man til og med kan avdekke noen fellesinteresser ved målgruppen som man kan dra nytte av videre.
-Lære om oss selv. Vi kan lære litt om oss selv ved hjelp av måling også. Et eksempel på det kan være å se hvor lenge brukeren var inn på en av våre undersider før han gikk videre. Hvis det viser seg at mange forlater siden vår relativt raskt etter å ha kommet inn på den er dette viktig informasjon vi bør bruke videre. Vi bør da tenke over hvorfor de forlater siden vår så raskt, om det skyldes at de ikke fant den informasjonen de lette etter, eller om siden vår rett og slett er for dårlig. Hvis det derimot viser seg at brukerne blir lenge på siden, og at vi får økende antall treff, så kan vi også ta lærdom av det. Da kan vi prøve å se på hvorfor vi får mange besøkende, og på denne måten lære oss hva vi har gjort riktig, og benytte det på de andre sidene våre også.
-Lære mer om oss selv. Det er enda flere måter vi kan lære om oss selv ved måling, og på denne måten bli bedre i å bruke sosiale medier. Et eksempel er at vi kan måle følgere på twitter og facebook. Hvis det viser seg at vi plutselig for frafall av følgere, og dette vedvarer, bør vi tenke over hvorfor dette skjer, og hva vi kan gjøre for å rette opp i dette. Viser det seg at vi etter en post plutselig får en boost av følgere, kan vi da prøve å finne ut hva vi gjorde riktig i den posten for så å benytte oss av den videre.
-Forbindelser mellom webmålinger og forretningsmessige resultater. Ved å måle aktiviteten vår på sosiale medier, og sammenlikne dette med antall nye kunder, kjøpshyppighet, og andre parametre, så kan vi finne ut mer om sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og økning i salg og kunder. Vi kan også se på hvor aktive kundene våre er i sosiale medier, og måle økning i salg og nye kunder av det også. Ser vi at salget avtar, så bør vi tenke på om vi har gitt dårlige svar til kundene hvis det for eksempel har kommet kundeservice-henvendelser på twitter.
-Kundeinnflytelse. Man kan måle innflytelsen til en bruker vedhjelp av verktøyet klout. Vi får da en score som sier noe om hvor stor innflytelse han har. Hvis en kunde for eksempel har snakket om vår bedrift kan vi på denne måten få en indikasjon på hvor mange som har fått dette med seg. Dette er veldig på detalj-nivå, men kan være nyttig i ulike sammenhenger. Vi kan bruke dette til å finne ut hvilke brukere det kan være lurt å alliere seg litt ekstra med og være litt ekstra oppmerksomme på.
-Sammenlikne seg med konkurrenter. Det finnes også verktøy der man kan sammenlikne seg med konkurrentene. Man får da sett sine data opp mot konkurrentenes data, og man kan da se om man ligger foran konkurrentene, eller etter. På denne måten kan man også prøve å lære av konkurrentene, ved å se hva de gjør feil, og hva de gjør riktig. Hva er de bedre på enn oss, og hvorfor?

Hva bør de måle?
Hva man bør måle varierer fra bedrift til bedrift. Det er viktig å måle det som er mest relevant for vår bedrift, og som gir tilbakemelding om de aktiviteter, reaksjoner, og virkninger vi legger vekt på. Hva man bør måle kan også variere med størrelsen på bedriften, hvem og hvor mange konkurrenter man har, og hva man har ressurser til å måle.

En liten bedrift med få konkurrenter og lite ressurser tjener nok ikke på å bruke det de har av ressurser til å se på kundeinnflytelse. De bør da heller konsentrere seg om å bruke verktøy som kan gi de tall og informasjon for å hjelpe de å skaffe flere kunder og at flere får hørt om dem, samt å bruke verktøy så de kan lære mer om seg selv i sosiale medier. De bør se på hvilke målgrupper de når ut til, og i hvilke kanaler de befinner seg i. Ikke minst er det viktig at de lærer om seg selv, slik at de kan finne ut hva de kan gjøre bedre for å nå ut til folk, og hva de allerede gjør bra som de kan bygge videre på.

I store bedrifter med mange konkurrenter og mye ressurser kan man starte med å måle litt overordnet, men etter hvert også tenke på å analysere litt mer detaljert og se på kundeinnflytelse, samt sammenlikne seg selv med konkurrentene. Man kan også ganske raskt begynne å bruke ressurser på å analysere virkningen kampanjer og lignende på sosiale medier, men dette bør gjøres etter man har blitt litt kjent med hvordan sosiale medier fungerer, og hvilke mekanismer og normer som gjelder, samt at man har blitt litt bevisst på sin egen bruk av det.

For alle bedrifter kan det i starten kan det være lurt å måle parametre som har med analyse av bruk av sosiale medier å gjøre. På denne måten kan vi lære oss raskest mulig hvordan vi bør bruke det på riktig måte. Google Analytics, som jeg har skrevet om i et annet innlegg, er et fint verktøy å komme i gang med her. Det er enkelt i bruk, og man får tilgang til en del overordnede data man kan ta med i sin analyse.
Vi kan også begynne å se på økonomiske parameter samtidig. Det er lurt at vi måler de økonomiske tallene ved starten før vi går inn i sosiale medier, slik at vi har noe å sammenlikne med senere. Etter vi har brukt sosiale medier en stund og kommet inn i det kan vi gå over på å måle mer av de økonomiske parametrene, men fortsatt er det viktig å analysere bruken av sosiale medier. Det kommer alltid noe nytt, og det er viktig å følge med i den digitale verdenen.

Det er også viktig at man ikke måler bare for å måle, men at man faktisk bruker det man måler til noe. Det er da lurt å finne ut av hva man skal måle, og ikke minst hvorfor man skal måle det, før man setter i gang.

Twittercounter

Twittercounter er et verktøy du kan finne på http://twittercounter.com/ , og det brukes for å se på statistikk som omhandler din twitter-konto. Det er veldig enkelt å komme i gang med dette verktøyet. Øverst på siden kan du skrive inn navnet på din twitter bruker, og det er alt som skal til for å komme i gang.
Twittercounter har ulik funksjonalitet. Den kan vise statistikk over antall følgere for en bestemt periode, for eksempel 1uke, 3 måneder, eller 6 måneder. Grafen kan også lastes ned til din maskin. Dette kan være nyttig for en bedrift. Ser de at det er mange som plutselig stopper å følge en, så får man fanget opp dette, og man kan prøve å finne ut av hva det skyldes og gjøre noe med det. Twittercounter kan også estimere hvor mange følgere du vil få basert på historikken din, men dette må man selvfølgelig ta med en klype salt, da antall følgere etter hvert vil nå en topp.
Twittercounter passer godt for bedrifter som benytter seg av twitter, eller for privatpersoner som er nsygjerrige på twitter-statsa sine.

Standardfunksjonene i twittercounter er gratis, men det finnes også utvidet funksjonalitet som man må betale for å bruke. Denne funksjonaliteten omfatter blant annet muligheten til å sammenlikne seg med andre brukere på twitter.

På bildet under kan du se en graf som viser antall følgere for en periode på twitterkontoen min.

Google Analytics

Google Analytics er et analyse/måleverktøy som kan brukes til å måle trafikken på dine websider, samt analysere denne. Du kan få opp informasjon om hvor de besøkende kommer fra, hvor lenge de var på siden før de dro videre, samt mye mer.

Hvordan komme i gang?
Gå inn på http://www.google.com/analytics/ og registrer deg. Du registrerer så hvilke websider du vil skal analyseres. Google Analytics genererer en javascriptkode som du kan lime inn på websiden, samt alle undersider av hjemmesiden om du vil at disse skal være gjeldende i analysen også. Hver gang en besøkende går inn på din webside blir javascriptkoden kjørt, og besøket blir registrert i google analytics.
Verktøyet er gratis.

Når du har registrert deg, og lagt inn javascriptkoden på websiden din, samt undersider av denne, så er det bare å vente på besøkende. Du kan gå inn på dashbordet for hvert enkelt domene du har registrert for å få opp mer informasjon om besøkene dine. Der kan du blant annet få opp en graf som viser antall besøkende over en periode. Perioden kan du bestemme selv, og dette kan være veldig nyttig med tanke på analyse. Hvis du for eksempel har hatt en kampanje for å få flere folk til å komme innom bloggen din, så kan du bruke dette verktøyet til å se om kampanjen hjalp ved å se på om antall besøkende i den perioden har økt eller ikke.

En annen nyttig feature i google analytics er at man kan få opp litt mer detaljert om hvor hver enkelt besøkende kommer fra. På dashboard-siden kan du få fram et kart. Landene der de som har besøkt siden din kommer fra, er da markert med gult. Du kan så klikke på ett av de aktuelle landene for å få opp mer informasjon. Da kan du få opp et kart over det aktuelle landet, der det er markert hvor i landet hver enkelt besøkende kommer fra. Denne informasjonen kan man også få opp som en tabell, samt at man kan sortere denne tabellen på blant annet hvilken by som har hatt flest antall besøkende, hvor lenge de var på siden din før de gikk videre, samt andre parametere. Et eksempel der dette kan komme til nytte er hvis man nettopp har startet en nettbutikk, så kan man bruke denne statistikken til å se hvor det for eksempel kunne ha vært aktuelt å etter hvert ha startet en fysisk butikk.

I google analytics kan man også få opp informasjon om hvilke enheter brukerne har brukt når de har besøkt websiden din, samt operativsystem og annen info. Dette kan være nyttig hvis du for eksempel har vurdert å lage en app. Da kan du bruke denne informasjonen til å se om man bør satse på en iphone-app, eller om man heller bør satse på en android-app.

En annen nyttig ting på google analytics er at man kan se hvor brukerne var før de kom på vår webside. Man kan da for eksempel se hvor mange som kom til siden vår via facebook, twitter, eller andre kanaler vi er i. Hvis vi for eksempel har en kampanje på twitter og facebook for å få folk til å lese bloggen vår, så kan vi da se hvilken av de kanalene dette fungerer best i. Hvis det viser seg at veldig få besøkende kommer via twitter kan vi da analysere dette videre. Er det pga målgruppen vår ikke er på twitter, eller er det pga meldingen vi skrev virket kjedelig?

Svakheter
Google analytics er et godt verktøy med tanke på websider og blogger. Det er likevel noen minuser ved det. I og med at programmet registrerer informasjon via javascript, så vil det ikke registrere de som har slått av javascript i nettleseren.
En annen svakhet med verktøyet, som er ganske sentral, er at du ikke kan få ut informasjon om spesifike brukere, bare grupper av brukere. Til dette formålet må man da ta i bruk andre verktøy.

Til tross for sine svakheter er google analytics et verktøy som er lett å komme i gang med. Til syvende og sist er det viktigste at man bruker dataene man analyserer , og samler opp statistikken fra tid til annen, og ser på utviklingen. Det hjelper ikke å bruke masse analyseverktøy og generere masse tall hvis man ikke tar de i bruk. Det er det viktigste.