Strategi for Alex's Gym (fullversjon)

I forrige innlegg presenterte jeg et slideshow med en strategi for bruk av sosiale medier med utgangspunkt i en fiktiv bedrift. For de som er spesielt interessert så vil jeg legge ved strategien i sin helhet her, samt bakgrunnsinfo til bedriften.


Litt bakgrunnsinfo om bedriften
Alex's gym er et lokalt treningsstudio i Trondheim som ikke er så veldig kjent. De henvender seg til mennesker som gjerne vil trene styrke, både ved hjelp av apparater og frivekter. De har også en seksjon med spinninsykler og et par tredemøller. Treningsstudioet har ingen gruppetimer, men alle nye medlemmer får tilbud om time med instruktør som setter opp et individuelt trenings- og kostholdsprogram etter kundens nivå og erfaring. Noen profilerte styrkeløftere, kroppsbyggere, og idrettsutøvere trener der også. En av de sterke sidene ved gymmet er det sosiale miljøet, slik at alle føler de blir inkludert. Treningsstudioet har mange konkurrenter, og vil gjerne ta i bruk sosiale medier for å skaffe flere kunder og for å bygge et sterkere merkenavn, samt å gjøre seg kjent.


Punkt 1 - Definer mål
Det vi vil oppnå med å gå inn i sosiale medier er å bygge et sterkere merkenavn, få flere til å bli klar over at vi eksisterer, og å få flere kunder. Vi vil bruke sosiale medier som en kanal for opplysning og markedsføring. Også enkel kundeservice kan være aktuelt, som å svare på spørsmål fra brukerne.

Mål
-Bygge et sterkere merkenavn
-Få flere til å bli klar over at vi eksisterer
-Få flere kunder
-Opplysning, markedsføring, og enkel kundeservice


Punkt 2 - Målgruppen
Alle er velkommen på Alex's gym, men vi vil i hovedsak henvende oss til menn og kvinner i alderen 16-40år, bosatt i Trondheim og omegn, som er interessert i å trene styrke, få mer muskler, gå ned i vekt, eller stramme opp litt. Målgruppen består av både nybegynnere og erfarne.

Hvilke kanaler målgruppen er aktive i med tanke på sosiale medier er nok veldig variabelt, da målgruppen er ganske bred. Vi kan konkludere med at de fleste idag, både gamle og unge, er aktive på facebook, så det vil være en aktuell kanal.

Når kunden skal finne et sted der han/hun skal trene, så er det sannsynelig at vedkommende vil søke på nett etter trengsstudioer i nærområdet, elelr gå inn på websider, blogger, og lignende for å skaffe seg informasjon. Dette kan vi nyttegjøre oss av. Aktuelle websider kan være treningsforum og iform.

Treningsforum er et forum der man lager seg profil, diskuterer, og deler erfaringer med andre som trener. Man kan opprette treningsdagbok, og kommunisere med de andre medlemmene. Folk som googler etter temaer som har med trening å gjøre kommer ofte innom denne siden, samt at de litt mer erfarne har profil der og sjekker denne siden ofte. Dette er med andre ord et sosialt nettsamfunn vi kan benytte oss av for å gjøre oss synlige.

Hvordan nå ut?
Å få folk til å følge oss vil ta tid. Når vi har fått oss facebook, kan vi prøve å opplyse kundene våre på gymmet om det, slik at de kan følge oss. Når de følger oss vil vennene deres automatisk se det selv, og kanskje bli nysgjerrige. Hvis vi lager oss en bedriftsprofil på treningsforum så kan vi også ha link til facebook-siden vår i signaturfeltet på profilen. Dette kan være nyttig om noen som aldri har hørt om oss kommer inn på en diskusjonstråd vi har svart på, og kan gå rett til facebook-profilen vår for mer informasjon.

Vi kan også nyttegjøre oss av evangelister. De som kan være aktuelle evangelister er de som er mest aktive på treningsstudioet fra før av, og det er trolig at en del av de vil være aktive på facebook-siden vår også. Ved at de kommenterer og liker ting på facebook-siden vår, så vil det kanskje gjøre de andre følgerne mer interessert i hva som skjer på siden. Noen av evangelistene har også kanskje egne treningsblogger på nettet, der de kan fortelle om facebook-siden vår, eller om gymmet de trener på.

Hvordan skape aktivitet?
Vi kan skape aktivitet på treningsforum ved å svare på diskusjonstråder der folk spørr om treningstips, kostholdstips, og andre treningsrelaterte ting. Vi får da vist oss fram, og det hjelper oss å forsterke merkevaren vår, og å få flere til å bli klar over at vi eksisterer. Det kan igjen føre til flere kunder.

På facebook kan vi skape aktivitet ved å poste statusoppdateringer, bilder, og videoer om hva som skjer på Alex's gym. Vi kan også svare på henvendelser fra målgruppen (enkel kundeservice), opplyse om hva som skjer på Alex's gym, samt opplyse om evt kampanjer. Vi kan også stille spørsmål til følgerne gjennom statusoppdateringer, om vi feks lurer på om vi skal ta inn en ny tredemølle, eller om vi heller skal satse på en ny step-maskin.


Punkt 3 - Administrer dine ressurser
Ut ifra det vi ser i punkt 2 så er facebook, treningsforum, og iform aktuelle kanaler. Det er viktig å ikke gape for høyt i starten. Iform og treningsforum er veldig likt, bare at treningsforum har mer aktivitet, så derfor velger vi i første omgang å satse på facebook og en profil på treningsforum.

Facebook
Facebook skal være hovedkommunikasjonskanalen for bedriften i sosiale medier. Her kan vi ha et album med bilder fra treningsstudioet, så folk får se hvordan det ser ut. Statusoppdateringer kan vi bruke til å opplyse om arrangementer som skjer på gymmet, stille spørsmål til følgerne, opplyse om tilbud (slik reklame bør vi begrense til et minimum, kan sette en grense på max en reklame per mnd). Det å spørre om følgerne sin mening kan føre til at følgerne blir mer aktive. De får ytret sin mening, og de kan føle at de får være med å medvirke, og får eierskap til treningsstudioet. Dette kan igjen føre til at de sprer ordet, og vi kan få flere kunder.

Bilder og vidoer fra arrangementer på gymmet bør også publiseres der for å skape engasjement. Vi kan også bruke facebook til å linke til positive blogginnlegg som andre har skrevet om bedriften, eller om ting som har med trening og kosthold å gjøre (feks oppskrift på sunne vafler), så fram til at vi kan gå god for det som står i innlegget.

Treningsforum
Hovedformålet med å være på treningsforum er å få flere til å bli klar over at vi eksisterer, og på denne måten tiltrekke oss flere kunder. Vi gjør oss synlig. I diskusjoner som generelt går på trening og kosthold kan vi komme med råd og tips. I signaturfeltet kan vi ha link til facebooksiden vår, og logoen til bedriften som profilbilde. Her skal vi ikke drive emd reklame for bedriften. Det er viktig å tenke over at her skal vi være for å synliggjøre oss, og for å få potensielle kunder til å føle at vi har den kompetansen og efaringen som skal til for at de vil trene hos oss.

På begge arenaene gjelder normal folkeskikk, og man må huske at man representerer en bedrift, og ikke seg selv som enkeltperson når man publiserer noe her. Interne bedriftshemmeligheter skal selvsagt ikke publiseres.



Punkt 4 - Roller og ansvar
Bedriften vår er ikke spesielt stor, så å ansette en egen person for å drive med sosiale medier er så langt uaktuelt. Daglig leder er relativt ung, og har normal erfaring med bruk av sosiale medier, og bør derfor være den som har hovedansvaret for dette. Selv om han får hovedansvaret utelukker det ikke at andre skal ta del i de sosiale mediene. På dagtid er det slik at det alltid er en person i resepsjonen på gymmet. Gymmet har 2 slike resepsjonsansatte, og disse to kan få tilgang til både facebook-profilen og treningsforum-profilen til bedriften for å publisere saker, og gi kommentarer tilbake til følgerne som har kommentert. De skal ha tilgang til å publisere akkurat det samme som daglig leder, med unntak av tilbud og kommende arrangementer. Disse er det daglig leder som har ansvaret for å publisere og administrere. Daglig leder har også ansvaret for å publisere bilder og video etter et arrangement har gått av stabelen.


Punkt 5 - Bedriftens nettpersonlighet
Når man er på sosiale medier med bedriftens navn, så representerer man bedriften, og ikke seg selv som enkeltperson. Man må passe på å ikke la seg rive med av diskusjoner som enkeltperson, og holde en saklig og ydmyk tone. Selv om man representerer bedriften, så er det viktig at folk ikke føler at det er en merkelapp som står og prater til dem, men virkelige personer. Derfor kan det være fint om noen av innleggene av og til kan signeres med navnet til den som skriver, feks "lene sterk, veileder" eller "jon jonsen, daglig leder".

Hvis en følger kommer med en negativ omtale av bedriften på facebook så skal man ikke slette den. Man må da prøve å finne ut hvorfor følgeren er misfornøyd, og rette opp i det så fort som mulig. Hvis det er en usaklig kommentar som feks "alex's gym er dårlig", så kan man skrive noe sånt som at "Det var synd du syntes det. Er det noen spesiell grunn til denne formeningen?". Da får man vist de andre følgerne at man bryr seg om kundene, og at man er evt villige til å endre seg og imøtekomme kravene som kundene stiller.


Punkt 6 - Hvordan måle suksess?
Her må vi se på punkt 1 igjen, der vi kartla målene våre.

Målene våre var:
-Bygge et sterkere merkenavn
-Få flere til å bli klar over at vi eksisterer
-Få flere kunder
-Opplysning, markedsføring, og enkel kundeservice

For å se om målene våre har blitt nådd eller om vi er på god vei må vi først ha satt strategien ut i livet. Etter 1mnd bør første måling foretas, og målingene bør deretter finne sted 1gang i mnd i en 1års periode. Daglig leder skal ha ansvaret for målingene.

Mange av målene vi har satt oss er ikke like lett å måle. Målet "Bygge et sterkere merkenavn" går igjen litt på mål 2, at flere blir klar over at vi eksisterer, samt mål 3, at vi får flere kunder. Å bygge et sterkere merkenavn går over lengre tid enn 1mnd. Vi kan slå fast at hvis antall følgere øker, så vil mest sannsynelig kjennskapen til vår virksomhet øke. Dette kan vi sjekke 1gang i mnd, om tallet følgere har gått opp. Hvis tallet følgere har gått ned kan det være en indikasjon på at merkevaren ahr blitt svekket, og da bør vi tenke over tiltak for å endre dette.

Det med å få flere kunder kan vi måle en gang i mnd. Vi bør være klar over at det også kan være andre variasjoner som kan føre til økt kundeportofølje.

Om målet om at vi skal bruke sosiale medier til å opplyse, markedsføre, og foreta enkel kundeservice ser vi på hvor mye respons vi får. Respons kan være aktiviteter på feks veggen vår på facebook, eller det kan være flere som kjøper ting fra kampanjer vi annonserer på facebook.

Man bør også tenke over hva som fungerte, og hva som ikke fungerte, og hva man bør fokusere mer på. Det kan også være lurt å ta stilling til om det er noen endringer i de sosiale mediene nå, om det feks har kommet nye platformer som kan være aktuelle. Etterhvert som bedriften blir bra etablert på facebook og treningsforum, kan de også vurere å opprette seg en profil på iform.


Punkt 7 - Lansering og drift
Det er viktig at man tenker over hvor hyppig man skal legge ut og publisere ting på sosiale medier, og prøve å holde den frekvensen så godt det lar seg gjøre. For det mener jeg at følgende vil være hensiktsmessig for denne bedriften;

Daglig leder har ansvaret for å legge ut minst 1 ting på facebook i uka, og å svare på minst 1 diskusjon på treningsforum i uka.

Daglig leder og de 2 resepsjonsansatte har ansvaret for å svare fortløpende på kommentarer fra følgere eller diskusjoner de har deltatt i, så raskt de oppdager dem. De skal minst sjekke facebook og treningsforum når de kommer på jobb, og rett før de skal dra fra jobb.

Strategi for Alex's Gym (Slideshow)

Alex's gym er en fiktiv bedrift jeg skal bruke for å illustrere en strategi for en virksomhet sin bruk av sosiale medier. Jeg har her lagd et slideshow med de viktigste punktene i strategien, samt litt bakgrunnsinfo om bedriften. For de som er interessert kommer hele strategien i sin helhet i neste blogginnlegg.

Strategi for sosiale medier

Strategi for sosiale medier

Hvorfor strategi?
Det er mange grunner til at det å ha en strategi er lurt med tanke på sosiale medier. Her er en liste over noen av årsakene til at en strategi kan være smart å ha;
-det blir lettere å lykkes når man har fastsatt klare målsettninger, og vet hvordan man skal komme seg dit
-man får tenkt gjennom hva man vil oppnå med bruken av sosiale medier, og da kan man også måle effekten av det, og se om man bruker det på riktig måte. Man slipper også da å virre rundt uten mål og mening.
-man blir lettere klar over evt fallgruver, og kan imøtekomme dem
-man får tenkt ut hvordan man kan nå de ulike målgruppene sine, og hvor de befinner seg
-man vet på forhånd hvordan man skal håndtere evt negativ omtale, samt hvordan man skal forholde seg til de som kommuniserer med bedriften via sosiale medier
-man får bedre kontroll over merkenavnet sitt når man har en strategi for hvordan man skal opptre i sosiale medier og kommunisere med kundene, og hvordan merkenavnet skal representeres.
-trår du feil i sosiale medier så kan det være vanskelig å rette det opp igjen.

Alle årsakene beskrevet i punktlisten over er viktige grunner til at man bør ha en strategi når man går inn i sosiale medier. Grunnen til at mange bedrifter ikke lykkes i sosiale medier er at de ikke har tatt stilling til disse punktene, og at de ikke har noen strategi på hvordan man skal gå frem i sosiale medier. For å i heletatt lykkes i sosiale medier må man med andre ord ha en strategi.


Hva bør en god strategi for sosiale medier inneholde?
En god strategi for sosiale medier bør inneholde følgende:

Punkt 1 - Definer mål
Her må bedriften tenke over hva de vil oppnå med å gå inn i sosiale medier, og sette seg opp mål knyttet opp mot dette. Målene kan også ha delmål. Eksempler på mål kan være å øke salget, bli mer synlig, forsterke merkenavnet sitt, bedre kundekontakt. De må også tenke over hva de vil gjøre i sosiale medier. Vil man bruke det som en kanal for salg og markedsføring, eller som en kanal for kundeservice, eller opplysning? Her er det viktig å merke seg at man kan ha forskjellige mål i de ulike kanalene.

Punkt 2 - Målgruppen
Under dette punktet må bedriften ta stilling til hvem de vil nå ut til. Det kan være alt fra en til flere målgrupper. Man bør tenke over hvor hver enkelt målgruppe befinner seg. Kanskje den ene målgruppen benytter seg mest av twitter, mens den andre er mer den typen som leser blogger.

Når man har kartlagt hvor målgruppen(e) befinner seg, så må man også ta stilling til hvordan man skal nå ut til dem. Da kan det være lurt å lage en strategi på hvordan man skal få folk til å følge oss, og hvordan vi kan hjelpe til med å skape aktivitet med de.

Når det gjelder følgere, så finnes det følgere som vi kan nyttegjøre oss av (evangelister). Det er viktig å prøve å kartlegge hvem de er, og hvordan man kan alliere seg med de. Det kan feks være følgere som er aktive med å svare på innspill som vi kommer med når det gjelder nye produkter, og de kan funger som "misjonærer" for oss.

Punkt 3 - Administrer dine ressurser
Her må du ha klart hvilke av de sosiale mediene bedriften bør prioritere. Hvilket innhold skal ut på de ulike kanalene, hvilke teknologier skal brukes?

Man bør også ha klart hvilke privacy-settings som skal gjelde på feks facebook, samt hvilken informasjon som skal kunne publiseres, og hvilken informasjon som ikke skal publiseres. Feks interne bedriftshemmeligheter bør ikke publiseres på sosiale medier.

Punkt 4 - Roller, ansvar
Man bør utpeke en person som har hovedansvaret for bedriftens aktivitet på sosiale medier. Selv om en person har hovedansvaret betyr det ikke at det er bare den personen som skal få lov til å publisere ting på de sosiale mediene. Derfor bør det også bestemmes hvem som skal ha anledning til å publisere hva, og i hvilke kanaler.

Punkt 5 - Bedriftens nettpersonlighet
Det er viktig å tenke over hvordan bedriften skal fremstå og opptre i sosiale medier, og at bedriften har en enhetlig personlighet. Det må være retningslinjer på aktiviteten, hvordan man skal kommunisere, og hvordan man skal møte negativ omtale. Det er også viktig at det er gjort klart at når man er på sosiale medier med bedriftens navn, så representerer man bedriften, og ikke seg selv som enkeltperson, med mindre annet er spesifisert.

Punkt 6 - Hvordan måle suksess?
Her må vi se på punkt 1 igjen der vi kartla målene våre. Vi må se om målene våre har blitt nådd, eller om vi er på god vei. Det bør bestemmes hvor ofte målingene skal foretas, og hvem som skal ha ansvaret for det. Man bør tenke over hva som fungerte, og hva som ikke fungerte, og hva man bør fokusere mer på. Det kan også være lurt å ta stilling til om det er noen endringer i de sosiale mediene nå, om det feks har kommet nye platformer som kan være aktuelle. Å se på om antall følgere og aktiviteten har endret seg kan også være en indikasjon på om det går rett vei eller ikke med tanke på bedriftens aktivitet i sosiale medier.

Punkt 7 - Lansering og drift
Det er viktig at man tenker over hvor hyppig man skal legge ut og publisere ting på sosiale medier, og prøve å holde den frekvensen så godt det lar seg gjøre. Det er viktig at strategien har tatt for seg for hvordan man skal få til dette.

Forventningsfaktorer

Hva er forventningsfaktorer?
Forventningsfaktorer sier noe om forventninger til hvordan bedrifter skal opptre i de sosiale nettverkene. Det er 5 slike forventningsfaktorer;
-Troverdighet (authenticity)
-Gjennomsiktighet (transparency)
-Åpenhet/medvirkning (engagement)
-Rask respons (real-time response)
-Langsiktighet (long-time view)

Jeg skal nå gå litt inn på hver enkelt forvetningsfaktor, se litt nærmere på dem, samt illustrere noen av de med eksempler der disse faktorene er tatt hensyn til.


Troverdighet (authenticity)
Dette går ut på å skape tillitt og troverdighet. Kan oppnås ved å la de ansatte bidra på sidene, og at meninger fra utenforstående ikke blir redigert bort, selv om de er negative for bedriften. Et eksempel på en blogg der de lar de ansattte bidra på sidene er netcom sin blogg. Her kan man lese innlegg fra flere personer som feks Ellen Bisgaard, espenthoresen, og chaerikstad. De skaper også tillitt og troverdighet ved at de svarer brukerne på kommentarene deres. I dette innlegget kan du se mange kommentarer som brukerne har skrevet inn, og som er besvart av netcom.

Gjennomsiktighet (transparency)
Dette går ut på å gi innsyn i hva bedriften holder på med. Man kan feks gi innsyn i produktegenskaper og tjenesteinnhold. Her kan jeg dra fram netcom sin blogg igjen. I dette innlegget kan man få et innblikk i noe av hva netcom drev med da. Dette var ikke direkte linket mot deres produkter og tjenester, men viser likevel aktiviteter de driver med.

Åpenhet/medvirkning (engagement)
Dette innebærer at kunder og forretningsforbindelser gjerne vil ha mulighet til å uttrykke sin mening i sosiale medier, bli hørt, og bli tatt hensyn til. De kan ha meninger om alt fra hvordan bedriften forholder seg til miljøvern, til produktegenskaper.

Rask respons (real-time response)
Nå idag, med ipad, og smartphones forventes det at man får rask respons fra hendelser på sosiale medier. Det er også viktig for bedriften og gi rask respons, spesielt hvis det gjelder negativ omtale eller en misfornøyd kunde, dette for å unngå spredning av den negative omtalen. Her kan jeg igjen trekke frem eksempelet jeg brukte under troverdighets-punktet. Selv om det ikke var negativ omtale der, var det mange spørsmål fra kunder, og de var besvart relativt raskt. Dette gjør at kunden får et positivt bilde av bedriften, og føler at de får god og effektiv behandling.

Langsiktighet (long-time view)
Når man skal inn i sosiale medier er det viktig å ha et langsiktig syn på det. Man bør bygge troverdighet og tillitt, og på denne måten kan man utvikle tette og permanente relasjoner med kundene/følgerne sine. Disse følgerne viser seg som regel å være svært trofaste, og kan være gull verdt for bedriften.

Bloggen itfag

Jeg vil nå skrive litt om en god blogg som heter itfag. Du kan finne bloggen her: itfag.

Hva bloggen omhandler
Denne bloggen handler om temaer som teknologi, IKT, sosiale medier, læring og forskningsarbeid. I tillegg til dette kan man lese om itfag man kan ta på HiST, og få et lite innblikk i det faglige opplegget.

Formål med bloggen
itfag bloggen har nok flere formål. Det ene er markedsføring av itfag-tilbudet ved HiST, og å gjøre folk oppmerksomme på tilbudene som HiST har på dette. Jeg tror også et av formålene er å få leserne interessert i fagene, slik at de får lyst til å ta de. Til tross for dette så er ikke denne bloggen en "reklameblogg". Bloggen tar også for seg tema som ikke har noe direkte med reklame av itfagene å gjøre. Et eksempel på dette er blogginnlegget "Hvordan bytte til SSD-disk". Dette innlegget kan være til nytte for mange, og selv om det ikke er direkte markedsføring av HiST, så kan det hjelpe til med å "selge" merkevaren. Du får mange gode tips, og du får et inntrykk av at de som underviser ved HiST har peiling og vet hva de snakker om. Dette bygger seg opp i underbevisstheten, og man får et positivt forhold til de som underviser i itfag. Det blir litt vinn-vinn situasjon, da vi som lesere får gode tips om ting vi er interessert i, mens itfag får posisjonert seg som en bra merkevare der en av kvalitetene er at de som jobber der vet hva de driver med.

Kommentarer
Etter hvert blogginnlegg er det mulig for leseren å kommentere innlegget. Den som blogger oppfordrer også gjerne til at folk kommer med kommentarer og innspill. Dette kan være nyttig på flere måter. En av dem er læring. Selv om de som jobber med itfag kan veldig mye, så betyr ikke det at de er ferdig utlært de heller. Ved at man oppfordrer til kommentarer og innspill kan man få til en diskusjon, man engasjerer leserne, og læring kan foregå begge veier. Dette gjør at de som kommenterer føler at de bidrar med noe nyttig, samt at man bruker bloggen som en plattform for å lære av hverandre. Et eksempel hvor man lærer av hverandre i kommentarfeltet er i dette innlegget. Kommentarene gir i dette tilfellet merverdi til innlegget, da kommentarene er mer lærerike og nyttige enn selve innlegget. Hvis vi ser på dette i et markedsføringsperspektiv, så kan også kommentarfeltet brukes til å spørre målgruppen direkte om forventninger til feks et nytt fag. Kommentarer kan også gi en forum-effekt, slik at det gjerne kan bli en diskusjon av det, og det er nettopp det sosiale medier handler om, altså å være sosial. Interessante diskusjoner på kommentarfeltet kan det også bli linket til på andre sider.

Blogginnlegg
Blogginnleggene er essensielle for å få en god blogg, og for å få folk til å lese bloggen. Hvis man klarer å lage gode innlegg vil man skaffe seg en kjerne av lesere, og de kan da spre ordet videre ved å linke til gode innlegg, og på denne måten vil kjernen vokse sakte men sikkert. Innleggene på itfag bloggen handler hovedsakelig om teknologi og IKT, og da når man ut til de som er interessert i disse temaene. Innholdet i innleggene er viktig, for er det bare svada som står der er det ingen som gidder å lese det. Mange av innleggene på itfag-bloggen er visuelle med bilder og videosnutter. Det gjør innlegget enklere å huske, og mange liker å se video og bilder. Det skaper følelser, og innleggene blir mer "levende" og spennnede.

Oppdatering og skribenter
Itfag bloggen oppdateres relativt ofte med nye innlegg, til og med i sommerferien. I sommer var det ca 1innlegg uka, mens nå etter sommerferien har innleggene kommet litt hyppigere. Det at man vet sånn ca når det kommer et nytt innlegg gjør at det blir lettere å følge bloggen. Det er bedre å skrive 1 innlegg i uka, enn å skrive 10 innlegg den ene uka, for så å ikke skrive noe på 3 måneder. Da kan vi alt ha mistet mange lesere. itfag ser ut til å ha løst dette på en god måte. Det er i hovedsak Svend Andreas som blogger, da han er redaktør av bloggen, men det er også "gjesteinnlegg" av de andre foreleserne som snakker om sine fag og sitt fagfelt. Det kan også ha en positiv effekt ved at det ikke bare er en "talsmann" som sitter og skriver, men at alle bidrar og viser sitt ansikt.

Første innlegg

Jeg heter Alexander, og går 3dje året på IT-støttet bedriftsutvikling ved HiST. Jeg har nå opprettet denne bloggen for bruk i faget sosiale medier. I dette faget skal vi lære hvordan vi kan bruke sosiale medier i en profesjonell sammenheng. Når vi er ferdig med faget skal vi også kunne bygge opp en helhetlig strategi for bruk av sosiale medier i bedrifter, samt kjenne til hvordan læring og kunnskapsutvikling kan skje ved hjelp av sosiale medier. Jeg tror dette blir et spennende og nyttig fag :)